Ingress


Fire nordmenn på åtte hjul i førtifire dager fra desember 2010 til januar 2011.

fredag 17. desember 2010

Et tilbakeblikk: Knokkeldama

Massasje i Thailand er så mangt, men det er også massasje.

Jeg ble vist inn i et dunkelt belyst lite avlukke. På gulvet to tynne madrasser, en stol i et hjørn, ellers ingen ting. Jeg hadde bestilt Thai sport massage og dama som fulgte meg inn så ut som en sportsmassør burde se ut; kraftige overarmer, breie skuldre og maskulin gange.

- Take on these clothes, sa hun og ga meg en bukse og skjorte i grov bomull med løst snitt.

Ok tenkte jeg, like greit at det er den veien, det nok lett å få feil tjenester på et slikt sted. Dama forsvant ut og jeg kledde meg om, strekte litt på støle muskler, en skikkelig bløtlegging var høyst påkrevd, og la meg godt til rette på madrassen.

Dyprensing
Massøren returnerte. Men nå var det en spinkel liten ikke helt ung dame som knelte ned ved min side. Hun lot hendene stryke lett over beinmuskulaturen min mens hun ga noen forsiktige klemt med myke fingre. Milde Johannes, tenke jeg, hva skal dette vevre menneske bidra med, i møte med mine svulmende, veltrente sykkelbein!

Da begynte galskapen. Fingrene var så langt fra myke, de boret seg dypt og ubarmhjertig inn i såre legger og lår. Smerten jog frem og tilbake mens hun gnagde og gnurte, dro og sleit, dreide og roterte. Knokkelfingrene ble avløst av magre underarmer og tynne spisse albuer. Rundt og rundt, om igjen og om igjen, skulle det aldri ta slutt. Jeg visste ikke om jeg skulle grine eller le og gjorde vel begge deler.

Pusekatten mjauer
Etter beina skulle skinka få gjennomgå. De samme ubarmhjertige øvelsene gjentok seg hvor muskler og scener ble skvist og malt. Nå hadde dama også begynt å slå med knyttede never.

Dette er sikkert veldig bra for meg, tenkte jeg i et forsøk på å løfte sinnet til et mer positivt nivå, mens hun fullførte ferden oppover langs ryggsøylen. Jeg hadde for lengst sluttet å puste.

Armene skulle også få sitt, men det var fort gjort, de er allikevel ikke i bruk. Så vendte hun tilbake til beina. AU! Hun kikket litt megetsigende på meg og tok en kort pause.

- Problems?

- Oh no, stønnet jeg, talen var altså fortsatt intakt, you go on, I have a very good travel insurance.

Hun tok ikke humoren og malte videre på skuldre, nakke og hodebunn. Men da hun vendte tilbake til beina for tredje gang innså jeg at jeg virkelig var i trøbbel.

Billig moro
Syting til tross, det hadde sin virkning. Jeg vandret inn som en frossen kjøttdeigpølse og kom ut igjen som et silkemykt barnekinn (nåja).

Og prisen, for to timer rundjuling av en spebygd thai-spurv? 500 bath, eller 100 norske kroner.


Vi har alle våre problemer: I Norge vil vi bli brune, i Asia vil de brune bli hvite. Godt at vi har Bamhjertige Nivea som kan hjelpe oss.   

4 kommentarer:

  1. Hahahahahahaha UTROLIG bra beskrivelse! Skulle gjerne vært ei flue på veggen her! Godt du har valgt turen selv og ikke blitt tvunget inn i alle de fysiske pinslene..... :-) Her er kaldt, snø, vind og desember.....og jobb..... Mette M

    SvarSlett
  2. Bra blogg Hallgeir. Jeg er misunnelig som pokker!
    Vær forsiktig og ha en riktig God Jul!
    Hilsen T m/familie i England.

    SvarSlett
  3. Tidi! Har ikke ledd så mye på lang tid. Tror faktisk eg har møtt hun der thaispurven for noen år siden, kroppen min kjente seg igjen i beskrivelsene dine i allefall.

    SvarSlett