Dag 2 Kanchanabury, Thailand

Søndag 05.12.10

Endelig er vi på sykkel. Trafikken er intens og sola steker i panna, men bilistene er tross alt hyggelige.

Det har ingen hensikt å sloss med biltrafikken i Bangkok, som sykkelist taper du enhver nærkamp. Vi velger derfor å bli kjørt ti mil ut av sentrum av bagasjebilen vår. Fortsatt er det tett trafikk, og vi har ikke mulighet til å velge alternative veier, så ut i galskapen med oss.

Ingen protester

Det går i fire kjørefelt i hver retning. Vi legger oss til venstre, her er det engelsk kjøremønster som gjelder. Etter en stund på veiskulderen dropper vi den. Det er tross alt bedre å okkupere ett av kjørefeltene. Skulderen brukes til mopeder - som kjøret mot oss, og all verdens handel og aktivitet, mens bilene farer forbi i høy hastighet.

Men det går fantastisk greit. Hjemme i Norge hadde bilistene hylt og pepet på tohjulinger på motorveien, her er det ingen som mukker. Heller den andre veien, folk hilser og smiler, og familiene som sitter bakpå pickupen strekker ut hånda for en high five.

Broen

Vi ankommer Kanchanabury svette og glade etter åtte mil, en fin og forsiktig start. Her er det festival og hele landet feirer kongens bursdag. Vi vandrer på broen over Kwai. 116 000 fanger og innfødte omkom under krigen da Japan bygde broen og jernbanestrekket til Burma. Vi har sett filmen, og det er sterkt å være på stedet.

Det blir tidlig natta, vi må prøve å få snudd døgnet. I morgen venter 15 mil.

Syklene lastes ut av bilen og gjøres klar for første økt.

Tøft å være aleine hjemmefra!