Dag 26 Da Lat, Vietnam

Onsdag 29.12.2010

I dag tar vi heisen for siste gang, lover Jørn oss.

I dag klatret vi i en fantastisk flott natur, fra 100 moh. til 1600 moh.

Men han sier nå så mye rart. Som når han på toppen av bakken står og venter på oss i tykk tåke og med bar overkropp. Trøya glemte han igjen da vi slapp han løs, femten hundre høydemeter lenger nede. Vi måtte bare la han gå aleine, så fikk vi en fin tur og han en enda bedre tur.

- Venta lenge, Jørn?

- 40 minutt! Je kjørte fra en lastebil, gliser han så bredt at ørene står rett ut.

- Formen kommer seg?

- Nå ska je jaggu hjem å knuse unggutta!

Den mannen er ikke god.

Sikker karriere - mopedselger

Men dette er altså vår siste lange seige fjellovergang. Selv om det fortsatt er drøye to uker igjen av turen, minker det med sykkeldager. Da vi tok ut fra Nha Trang i dag morges gjenstod det tre dager til Saigon, og fire dager gjennom Kambodsja. Hva vi gjør når grensa til Thailand krysses har vi ikke bestemt oss for (mitt stalltips: null sykling!)

Men i dag, Da Lat, en by oppe i fjellene i Sør-Vietnam. Har vi sett mye mopeder til nå her i Vietnam, er det ingenting mot hva som møter oss i Da Lang. Mopedhimmel! Byen et stu full av mopeder, over alt, det er som å studere en maurtue når sola titter frem, de tyter ut over alt hvor det er mulig å kjøre med to hjul. Ikke en eller to av ganger, horder! Ingen i byen går på beina, få har bil, men alle, jeg mener alle! har moped.

Blir nordmenn født med ski på beina, blir da langerne født med moped i skrittet (det hørtes ikke så pent ut).

Snart 2011

I morgen går turen til Bao Loc, dagen etter til Saigon hvor vi feirer nyttårsaften, neppe helt for oss selv.

Henting av skolebarn i Da Lat.

Det har blitt mye rismarker, men de er da fine.

Slitsom lunsj.