Dag 10 Hua Xia, Laos

Mandag 13.12.2010

Skyttelbåtene over Mekong er ikke tilrettelagt for tungtransport og sykler.

Mekong flyter brun som Freias mellom dypgrønne åser. Veien frem til grenseovergangen sneier innom elvebredden en gang i blant slik at vi kan skue over til dette ukjente landet med det litt lekne navnet; Laos. 

Krysser grensen

I en bakke ned mot elvekanten piper det i bremsene til digre semitrailere som skal over til den andre siden. Veien ender i elvemudderet. På endestasjonen venter en håndfulle innfødte med handlebagger, noen backpakkere med Lonly Planet, og oss. Ingen brygge, ingen oppkjøringsrampe for bilene, egentlig ingen bilferjer, bare noen dyptflytende lektere som lastebilene plasker opp på.

Vi stempler ut av Thailand, takk for nå, vi sees igjen om noen uker. Ved elvebredden venter en rad slanke elvebåter med marinisert bilmotor og ultralavt fribord. Kapteinen strever litt med å plassere syklene, noen originale vinkler og kombinasjoner testet ut før alt faller på plass. Ned på tofta, brom brom og vi skifter landside i løpet av få minutter.

Ikke så nøye

Joda, jeg fant litt Internett i Laos, ganske så raskt etter ankomst. Slowboaten som skal føres oss til Louang Prabang har allerede dradd for dagen, så vi må bare kul'an ned i et snaut døgn. Ingen sure miner. Vi leier rom med egen takterasse mot Mekong, og det er varmt, 29 myke varmegrader. I skyggen nyter vi en BeerLao og skuer utover. Bak elven denne gang; Thailand.

Immigrasjonen gikk uten problemer: Fyll ut et par skjema, legg ved et bilde, vent litt mens mennene her bak behandler søknaden, betal 35 dollar, og forevis ditt ferske Laos visa ved kontrollposten litt lenger opp i bakken. Eller nei, vakten gikk nettopp til lunsj, så da kan dere bare dra. God reise.

Kiosk ombord

Vi er litt spent på hva slags servering vi kan vente oss på en litt dryg slowboat-reise nedover floden, mat er viktig når en har en stor kulturell opplevelse (altså kjeder seg). Ivar har derfor gjort litt research og han oppsummerrt nøkternt:

- De selger vann der, og opium.

Så kanskje blir to døgn til ti?

Alt er ombord og vi kan balansere oss over til Laos.

Det er en overdrivelse å si at infrastrukturen er tilrettelagt for tungtransport. Men det fungerer, bilene kommer seg over.

Hallgeir og Ivar tester ut hvem som har vondest i rompa ved å bytte sete med hverandre.

Barn er barn og vann er deilig vått, i alle land.