Dag 35 Angkor Wat, Kambodsja

Fredag 07.01.2011

- Men pappa, det er jo bare gammel stein!

Jungelen har fått boltre seg fritt i Ta Prohm tempelet i 600 år.

Replikken falt så treffende fra min yngste datter da vi entret Akropolis noen år tilbake.

Igjen står jeg og ser på stein, gammel stein, enorme mengder med stein, fraktet langsveis fra, slept inn på slettene i kongebyen Angkor, grovhugget og så finslipt av tusenvis av arbeidere, og til slutt løftet på plass og montert ved hjelp av elefanter, tauverk og stillaser.

Resultat: Angkor Wat, verdens største religiøse byggverk, reist som en hinduistisk helligdom på 1100 tallet og konvertert til et buddhistisk tempel noen hundre år seinere. Tempelet regnes som det arkitektoniske høydepunktet i Khmer kulturen, og europeere som gjenoppdaget helligdommen midt på 1800 tallet kunne knapt tro det de så; at Khmer folket nesten tusen år tilbake hadde vært i stand til å skape et så storslått og harmonisk byggverk.

Samtidig husker jeg altså på Synnes usminkede beskrivelse av de gamle greske underverker og må samtykkende trekke på smilebåndet. Med fare for å bli å bli kulturelt degradert; stein er ikke så gøy.

En tidligere stormakt

Vi bruker følgebilen som privatsjåfør og blir guidet rundt i ruinbyen Angkor. På 1100 tallet rommet byen en million innbyggere, og Angkor Wat er bare ett av flere hundre templer som fantes i området. Mens boliger for konger, prester og lekfolk var bygget av trevirke, fikk gudene byggverk av stein. Byen er derfor forsvunnet mens noen av templene, og tempelrester, består.

Så kan jeg alltids som en blasert globetrotter slentre nonchalant gjennom helligdommen, knipse noen bilder med mitt fotoapparat, stønne litt over varmen inne blant steinblokkene og speide etter neste vannpost. For kambodsjanerne derimot er Angkor og spesielt Angkor Wat en nasjonal skatt og av svært høy både økonomisk og symbolsk verdi.

Stor betydning

Siem Reap ligger like utenfor Angkor området, og for noen år siden var dette en rolig, liten landsby. Nå er det nærmest som et gullrush har sveipet over stedet. Nye hoteller har åpnet i hopetall, det ene mer flashy og poshy enn det andre, og restauranter blinker som perler gatelangs i kveldsmørket. En heftig turistindustri er etablert i skyggen av de gamle templene og bringer hardt tiltrengt utenlandsk valuta til landet.

Kanskje vel så viktig: I det vanskelig arbeidet med å gjennombygget landets identitet og skjel etter Røde Khmer tiden, har Angkor Wat en helt spesiell betydning. Kambodsjanerne er så stolt over Khmer folket og hva landets forfedre utrettet at relieff av tempelet har fått plass i det kambodsjanske flagg.

Snart runda rundt

I morgen gjenstår 16 mil sykling og vi er tilbake på Thailandsk jord, fem uker etter start. Da har vi noen dager til overs før vi skal til Bangkok og pakke ned utstyr og sykler. Hva som skjer i mellomtiden er ikke helt på det rene enda, men det inkluderer sand og blinkende hav.

Dette reisebrevet er nok et av de siste i rekken. Men så sant kløa ikke har gitt seg helt enda, høres vi kanskje ad.

Ingeniører har anslått at det ville ta 300 år å fullføre Angkor Wat i dag. Khmer folket bygde tempelet på 40 år.

Inne i de gamle tempelruinene venter små og store Buddhaer på dagens troende som vil be og ofre.

Tempelet The Bayon har 216 Mona Lisa inspirerte (eller må det bli omvendt) kvinneansikter.

Brudeparet stråler i tradisjonelle drakter i historiske omgivelser.

- Hvis ikke pappa snart har sett nok på de gamle greiene, mamma, så biter jeg deg i halen!