Torsdag 05.01.2011
Nå er det flat pedal i flatt landskap.
 |
| Jeg vet ikke hva det er, og jeg liker det heller ikke. |
I sannhet var det slutt på bakker og berg da vi forlot Vietnam. Her er veiene så flate så flate. Litt opp på en bru og ned på andre siden, det er alt. Vi snakker mer om høyde centimetere enn høydemetere i løpet av en dag.
Landskapet er stort sett åpent. Store områder er dyrket, men mye står tilsynelatende udyrket. Noen dyr beiter, det er alt.
Vi kan ta feil, kanskje er det mellom to sesonger og marka hviler. Men det surrer litt i bakhodet, det jeg leste her om dagen at store deler av Kambodsjas skog er hugget ned de siste tyve årene.
Klukk klukk
Nå nærmer rundturen seg slutten. Vi er mette på det meste, og justerer litt på opplegget (igjen). Vi kombinerer noen lange sykkeløkter med noe bilkjøring de neste dagene for å komme raskere til Thailands strender. Men vi må innom Angkor Watt før vi gir oss helt.
Nei, det er ikke plass til så mye mer i hodet. Det skvalper i ørene.
Lite skog mange steder, men i alle fall stort potensiale for matproduksjon ved effektiv drift.
Barna er herlig nysgjerrige på oss og syklene våre.
Et trivelig gjensyn med Mekong. Elven har vokst seg betydelig større på sin ferd gjennom Laos og Kambodsja. Vi ferjer over for å komme til hovedstaden, Phnom Penh.
Toyota Hi Ace brukes mye som lokalbuss. Ved ankomst til ferjeleiet var det stor trengsel om å få tilby varer til busspassasjerene.
Hønene skulle også med båten, skjønt neppe som en del av en etterlengtet feriereise.
På vei til arbeid: Mangel på biler kompenseres på mange kreative måter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar